Mitt navn er Hilde Robbestad Anfindsen. Jeg underviser på Helse/Sosialfaglinjen ved Haugaland videregående skole til daglig, blant annet på Barne og Ungdomsarbeiderlinja. Min fartstid i skolen nærmer seg nå 30 år, både som lærer og administrativ leder. I tillegg til faglærerutdanning i Ernæring/Helse  og miljø, har jeg engelsk grunnfag ved UIB og en del videreutdanning i IKT ved UIS.
For tiden er jeg  masterstudent ved HSH  "IKT i læring", med allmenndidaktisk profil. En av oppgavene vi har fått i vår er : "Pedagogisk bruk av blogg, wiki eller en sammensatt tekst."  Jeg har valgt blogg, og bevarelsen leveres her i en egenprodusert utgave.

Innledning

 

Foto: H.R. Anfindsen

Jeg har valgt å utdype bloggsjangeren i programfaget helsefremmende arbeid på Barne og ungdomsarbeider Vg2 . I en praktisk/teoretisk oppgave vil jeg prøve å illustrere bruk av blogg som et digitalt verktøy. Jeg bruker wiki som et administrativ verktøy i kost og engelsk, men synes det kunne være spennende å prøve ut blogg som en publiseringsform mange elever allerede er kjent med . Hoem og Schwebs (Tønnessen, Seip 2010:256) sier : "Programtyper som elevene kjenner til fra før, minsker behovet for brukeropplæring og kan gi dem større tro på egne evner. Ikke mindre viktig er det at slike redskaper kan gi læreren gode grunner for å  motivere elevene til refleksjon over nettets egenart."
I tillegg vil det være naturlig å komme inn på læringsteori, vurdering og nettvett i forhold til blogging.
Til sist sier jeg noe om merverdi og utfordringer ved å bruke blogg i skolen samt noe om hva jeg har lært gjennom denne oppgaven. 

Blogging

 

Kilde, bilde: Stuart Mills

En blogg er en form for kronologisk webside som en oppdaterer etter eget ønske.

Ordet er sammensatt av web+ logg, derav ordet blogg. Man kan skrive innlegg, såkalte poster, legge ut bilder og filmer slik at det blir en  sammensatt tekst. “ Samansette tekstar er tekstar som kombinerar einingar som skapar meining på ulike måtar” (Løvland,2007:20)  Utbredelsen av blogg startet for fullt på 2000 tallet  som et medium alle kunne ta i bruk for å synliggjøre seg selv på internett.(Røys, Grande, 2009:20) Noen vil kanskje stille spørsmål om blogging fortsatt er aktuelt i en digital verden med stadig nye “produkter “ på markedet. Undersøkelser ifølge invespBlog viser at det pr i dag er 164 millioner blogger i verden og 29 % av disse er i Europa. Bare siden 12 juli 2011 er det laget 14 millioner nye blogger. Disse tallene kan en ta med en "klype salt" , da det er vanskelig å si eksakt hvor mange bloggere som egentlig fins. Jill W Rettberg (2008:29)  sier blant annet dette om antallet:

  "One problem is the number of inactive blogs. Many people  will try to create a blog to see how it works,   but then abandon the blog after a single post, or maybe after a week or two. Another reason why it's hard to track blogs accurately is that the internet is distributed and there is no central counting house for blogs."
Her er en oversikt over antall bloggposter som postes hver dag,  det er ikke rent få!

  Bloggen kan dermed sies å ha en viktig plass i den digitale sfæren som et presentasjons og dialogverktøy.I den offentlige verden blir barn og unge ofte tause i saker som angår dem, blogging kan være en viktig mediekompetanse som kan gjøre dem til mer kyndige e-borgere. (Vettenranta, 2007)
Lekltor Melby, E-koordinator ved Laksevåg Vgs i Bergen har et aktuelt innlegg om dette i Del&Bruk:"Vil du at fremtidens snekker skal blogge?" , som belyser viktigheten av at vi alle bør følge med på den digitale arena, også på yrkesfaglige skoler.
Blogging som fenomen er de fleste elevene godt kjent med. Noen blogger selv, mens andre følger med på forskjellige blogger. Når jeg spør elevene mine er det en del “rosablogger” som dominerer, definert som jenter rundt 16-20 år som er i overkant interessert i sminke og mote. Men de leser også  en del personlige blogger som  for eksempel en ungdom med kreft som beskriver sitt sykdomsforløp og ofrene fra Utøya sine fortellinger.

 I den praktisk/teoretiske oppgaven foreslår jeg at elevene kan  bruke mobiltelefonen  til å ta de nødvendige bilder eller filmsnutter til bloggen. I følge Wold (2009:11) har 95 % av befolkningen mobiltelefon, og det er dermed et redskap , eller artefakt som er lett tilgjengelig for de fleste. I tillegg kan mange  også laste opp poster på bloggen med mobilen, verktøyet Blogger har en egen mobilfunksjon på redigeringssiden. Smarttelefonene er i ferd med å bli ganske utbredt blant elevene mine, og da burde vi kanskje nyttiggjøre oss mulighetene detet verktøyet har.
  En blogg kan sies å være såkalt dialogisk, definert av Harboe(2010) som at de ofte har hyppige referanser og hyperlenker til andre tekster på veven, og kan invitere til kommentering fra andre under innleggene. I tillegg ser jeg at elevene, når de er stolte av det de har laget gjerne tar opp mobilen for å ta bilde av det, så det kan være motiverende å presentere seg selv ikke bare gjennom tekst, men også bilder.


Jill Rettberg (2008:20) diskuterer også bruk av ordet sjanger i forbindelse med blogg: The difference between a medium and a genre has become blurred with the internet....blogs are a medium, not a genre."  Den hurtige digitale omveltningen vi er  inne i fører til at vi må tenke omigjen og skape nye begrep om tekst."Theories of meaning will have to be rethought and remade", sier Gunther Kress (2003:186).

.

Blogs, Wikis And Web 2.0 tools in Education

View more presentations from Suzie Vesper

Kilde, presentasjon:http://www.slideshare.net/suziea/blogs-wikis-and-web-20-tools-in-education-presentation hentet 16.02.12



Blogg og bloggverktøy.

Elevene  skal  i en egenprodusert blogg levere inn en praktisk/teoretisk oppgave, hvor de dokumenterer både med tekst og bilder, eventuelt video. Photostory  kan også være en måte å fremstille bildene på.I tillegg kan de bruke det digitale verktøyet Mat på Data for å regne ut næringsinnhold i rettene. I stedet for bare å bruke verbaltekst kan de også lese inn og forklare muntlig. Dermed blir dette en fagblogg i programfaget helsefremmende arbeid. Den kan være en hjelp for elevene når de skal forberede seg til eksamen, da de kan

gå bakover og se på hva de har gjort i løpet av året.

Jeg har valgt en åpen arena i dette tilfellet www.blogger.com. Det kan diskuteres om det er lurt å eksponere elevenes resultater på denne måten, og en kan gjøre bloggene mer lukket hvis det er grunner for det.  Det går også an å ha sider og/eller innlegg som er passordbeskyttet, og det kan jo være en ide hvis elevene er redde for at noen skal plagiere besvarelsen før de er bedømt.  Noen elever er også redde for å bli kopiert av andre, en løsning kan da være at bloggene først er åpne bare for meg og den som skal kommentere, og frigjøres  for de andre etter vurderingen.
Det er på nettet elevene befinner seg til daglig, og da bør vi kanskje som lærere også bevege oss inn i dette rommet fra vår tildels lukkede LMS tilværelsen, og vise elevene en fornuftig bruk både av dette og andre alternative verktøy.
 Som Vettenranta(2007:54) sier om elevene: “I deres bevissthet har det oppstått vanntette skott mellom det som tilhører skolens verden, og den verden de ferdes i utenfor skoletid , og de klarer ikke å etablere forbindelseslinjer.” Hun argumenterer for en mer dialogisk mediepedagogikk og sier :…”verden er i utvikling , hvor både lærere og elever må “finne opp verden og seg selv på nytt”. (ibid:107).
Ordet literacy, sier Sâljø (2004:195) innebærer kjennskap til hvordan en bruker tekst i ulike sammenhenger, innsikt i hvordan ulike sjangre er bygd opp, og kunnskap om hvordan en skifter mellom tekst, tale og handling i ulike virksomheter. En blogg kan sies å være et eksempel på dette.
Ved å bruke blogg bør vi også spørre oss om teknologien virkelig gjør at eleven tilegner seg mer kunnskap eller blir bare eleven flinkere til å uttrykke seg? (Skogseth &Østerud 2008:109)

Praktisk/teoretisk oppgave

 

2HSBA: Helsefremmende arbeid. Praktisk/teoretisk oppgave:

Sunne fiskeretter og desserter for barn. Presentasjon i blogg. 

Foto:Hilde R Anfindsen

 Teoridel:. Velg en fiskerett og dessert (til 2 personer)som er i tråd med ernæringsanbefalingene.

 Begrunn oppskriftsvalget ditt. Ta f.eks med hvorfor vi bør oppmuntre barn til å spise mer fisk og andre valgte råvarer. Bruk gjerne Mat på Data til å regne ut næringsinnholdet pr.porsjon. Rettene skal serveres din medelev som kommenterer utseende, smak og servering av maten i kommentarfeltet på bloggen din.

Svaret skal leveres som et blogginnlegg i din blogg.

Overskrift på innlegget skal være:

Hvorfor bør barn spise mer fisk?

Gi forslag til hva man kan servere for å få barn til å spise mer fisk.

Ta med oppskrift og bilde av de ferdige rettene. Du skal også kommentere hva du synes om utseende, smak og reflektere litt om hvordan du synes det gikk, i kommentarfeltet. Var det noe du ville gjort annerledes, og hvorfor?

Teori teller 40% , Praktisk 40% , bloggen 20%.

-------------------------------------------------------------------------------

Læringsmål:

•   Se sammenheng mellom praktisk arbeid og teoristoff.
•   Kunne velge og behandle råvarer på riktig måte
•   Evne til å planlegge og jobbe selstendig 
•   Lage trygge og sunne måltider for barn og unge i tråd med norske anbefalinger for ernæring og      
•   Praktisere god hygiene  
•  Bruk av digitale verktøy i kommunikasjon, prosjektbeskrivelser og referater, og ved innhenting av     fagstoff.

 Læringsstrategier :
Se videoene om google mail og Hvordan lage blogg
 Les retningslinjene for kosthold på kostwikien.
Bruk data/kokebøker og finn aktuelle oppskrifter. Hovedrett og dessert – du finner masse oppskrifter på nett og i kostwikien vår, samt kokebøker. Les denne: Imponerer med fiskespising
Ta bilde av de ferdige rettene med mobilen din eller du kan låne kamera hos meg, dette kan "gjesten"din hjelpe til med. Nb! Det kan være lurt å tenke på dette når det gjelder bruk av mobiltelefon på kjøkkenet  og hygiene.

Vurderingskriterier:
Laveste grad av måloppnåelse (karakter 2) ha kjennskap til og kunne lage ulike måltider. Ha kjennskap til regelverksom beskriver riktig mat. Utvise noe hygiene.
Middels måloppnåelse:(karakter 3-4) Lage trygge og sunne måltider for barn og unge.Utvise god hygiene. Følge norske anbefalinger for ernæring.  Kunne bruke digitale verktøy til å beskrive dette.
Høy måloppnåelse: (karakter 5-6): lage og vurdere ulike kostråd ut ifra anbefalingene.Velge de som er trygge og sunne i tråd med god ernæring og relevant regelverk.Utvise meget god hygiene. Kunne bruke digitale verktøy til å beskrive og reflektere over oppgaven.
Vurdering av blogg – se eget oppsett under.

Tips til  kilder: Læreboka Helsefremmende arbeid og Yrkeslæreboka . Se http://kost.wikispaces.com// her ligger linker til b.l.a anbefalinger, oppskrifter og Mat på Data. Fremgangsmåte for å lage blogg med http//:blogger.com. Kokebøker, brosjyrer, internett

Vurdering - blogg

Vurdering av kostblogg	Veldig bra	Mindre bra	Merknader, Elev:
Forståelse for teknologien	Bruker et aktivt valgt design. God orden, struktur	Mye rot og rar formatering.
Tittel,overskrifter På bloggen og innlegg.	Tittelen på bloggen har faglig mening Overskriftene er brukt i forhold til innhold.	Tittelen har lite  med innholdet å gjøre.Inndelingen er uoversiktlig.
Orden på bloggen	Alt i bloggen (bilder,tittel)viser at dette er en fagblogg som handler om kost.	Utformingen er forvirrende og gjør innholdet uklart om hva dette handler om.
Bildebruk	Bruker bilder aktivt for å gi mening og innhold. Teksten og bildene har god sammenheng/utfyller hverandre.	Bruker ikke bilder. Bildene har ingen sammenheng med innholdet og har ingen ekstra mening.
Teksten	Innholdet svarer på oppgaven og læringsmålene. Lite eller ingen skrivfeil. Bruker hyperlinker hvis det er aktuelt.	Uklart. Lite mening. Svarer ikke på spørsmålet/læringsmålene. For kort eller for langt.
Kilder	Oppgir kilder både til tekst og bilder	Oppgir få eller ingen kilder
Kommentarer	Har respekt for mottaker,konstruktiv. Vennlig,positiv.	Tilfeldige og irrelevante kommentarer. Lite positiv.

Vurderinger og tilbakemeldinger, kommentarer av meg:

I kommentarfeltet på bloggen vil jeg ikke gi personlig tilbakemeldinger til elevene, men generelle  kommentarer og enkle fremovermeldinger av positiv karakter . Resten gjør jeg i Its learning.

Når eleven har opprettet bloggen sender de nettadressen til meg slik at jeg kan legge de inn i Google reader, og bli oppdatert på elevenes  poster. Jeg tror det er viktig å gi elevene noen vurderingskriterier på forhånd, slik at de ser hva som forventes. Jeg tenker spesielt på dette med bruk av bilder som i enkelte presentasjoner de lager ikke henger sammen med eller gir ekstra mening til teksten i det hele tatt. Som Løvland (2007:140) uttrykker det: "Dersom teksten skal vurderast , bør utnytting av modal affordans og det multimodale samspelet vere ein del av det vurderingsgrunnlaget elevane kjenner."

Læreplaner

 



"Hodefoting" Elevarbeid.
Foto: Hilde R Anfindsen



I den generelle Læreplanen for Kunnskapsløftet, LK06, nevnes fem grunnleggende ferdigheter; å kunne lese, utrykke seg skriftlig og muntlig, regne og å kunne bruke digitale verktøy. Den femte basisferdigheten er utdypet slik i Vg2 (2007) læreplanen for barne og ungdomsarbeideren: ”Å kunne bruke digitale verktøy i Barne og ungdomsarbeiderfaget innebærer kreativ bruk av digitale medier i den praktiske yrkesutøvingen. Digitale verktøy anvendes i dokumentasjon, prosjektbeskrivelser og referater, og ved innhenting av fagstoff”.
I den praktisk/teoretiske oppgaven skal de gjøre nettopp dette, de dokumenterer med bilder, de henter inn fagstoff og de beskriver "prosjektet" sitt - matlagingen og serveringen.

I Vg3 læreplanen(som er laget et år senere, i 2008) er det føyd til dette etter denne setningen: Det innebærer også å veilede barn og unge i bruk av digitale verktøy. Denne læreplanen brukes også i PTF faget på vg2. Dagens læreplaner blir fort utdaterte , spesielt når det gjelder digitale kompetansemål.

Det er i den forbindelse nylig laget et etterlengtet og interessant rammeverk for grunnleggende ferdigheter av utdanningsdirektoratet som skal brukes for å utvikle og revidere læreplaner for fag i LK06, hvor IKT senteret har vært med og bidratt. Her er digitale ferdigheter satt opp i en matrise, i ulike nivå.

Verket (2012:7)sier b.l.a dette om digitale ferdigheter: "Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer

også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for

nettbruk.
Ved å ha en åpen blogg som i den praktisk/teoretiske oppgaven og la  elevene  publisere for andre oppøver vi den digitale dømmekraften.
Kan vi snakke om digital danning  og gode strategier for nettbruk hvis vi ikke slipper elevene ut for å trene i det digitale selskapsrommet? Selv om de fleste elevene er på sosiale nettverk betyr ikke det at de er fullbårne ”digital natives”. Hvis disse elevene senere skal være i stand til å veilede barn og unge i bruk av digitale verktøy krever det at de kan en del om ulike sider ved dette.

Elevene er ofte vant til å konsumere på nett, en blogg vil gjøre dem til produsenter av kunnskap hvor læringen blir en mer dynamisk prosess. Bloggen er en form for kommunikasjon med utenverdenen. Ole Erstad(229:101) definerer digital kompetanse som “ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.

Ferdighetene er i det tekniske som å lage en blogg, kunnskapene er faget som den skal fylles med og holdningene dannes underveis ved bruken - refleksjoner, tilbakemeldinger, innhenting av fagstoff og bruk av kildemateriell. Bruk av sosiale medier som Twitter og Facebook hvor elevene vanligvis bare skriver korte tekster vil, sammen med blogg kunne danne et nettverk som knytter sammen disse verktøyene på en meningsfull måte. Fremover kan det og godt hende at disse smelter sammen.

I læreplanen for Barne og Ungdomsfagarbeider  står det at helsefremmende arbeid handler om…hvordan barn og unge utvikler evne til å ta medansvar for eget liv, og hvordan de bruker sine ressurser og sitt sosiale nettverk”. Å lage en blogg for å utvikle, vurdere og ta i bruk digitale ressurser vil være en måte å belyse hva faget handler om, ta ansvar for sin opplæring og sine holdninger og meninger.

Som lærere kjenner vi på hvordan læringsarenaene er i ferd med å endre seg og dette må selvsagt inn i fagene på denne linjen. Digitale verktøy er på full fart inn i barnehagene og dette må elevene være kjent med. Det jobbes nå med digital språkopplæring i barnehagene og utprøving av multimediale virkemidler. Flere forsøksprosjekt er i gang, det ser vi i bloggen fra Myrullbråten barnehage.

Læringsteori

 

Dagens situasjon krever at vi sammenstiller element fra ulike læringssyn.(Bostad & Sigmundson, 2004:108).


Vygotsky.Kilde:
http://bit.ly/zpg9nF

Jeg vil derfor vise til noen ulike læringsteorier her, som kan brukes i forbindelse

 med blogg.

Østerud (2008) viser i sin bok til Lave og Wenger som peker på at det er om å gjøre å skape en fellesfølelse i klasserommet, samtidig som den enkelte får rom til å kunne bidra med sitt. Elevene deltar i hverandres læring og sammen kan de konstruere ny. I den aktuelle oppgaven her  jobber de sammen med å dokumentere hverandres arbeid med bilder og legge kommentarer i kommentarfeltet. Ved å bruke Google sin bloggertjeneste kan også elevene få  tilgang til samskriving i Googledocs i andre oppgaver. Vygotsky kalte dette en sosialkonstruktiv læringsmåte, hvor elevene i fellesskap danner kunnskap. Han vektla betydningen av språket som grunnlag for læring. En fagblogg gir eleven mulighet til å uttrykke og transformere kunnskap for så å fornye denne.(Rismark &Lyngsnes ,2007) Elevene lærer å lære og har en dialog med sin egen og andres tekst. Han var også opptatt av elevens" proksimale utviklingssone"der en elev ved hjelp av en mer kompetent "andre" går inn i en læringssituasjon som utvider kompetansen til denne.

En blogg kan også sies å være det Vygotskij kaller et støttende læringsstillas som fungerer som en hjep til å nå læringssmål, fungere som et redskap og er tigjengelig etter behov. (ibid)



Jean Piaget, kilde: Wikipedia.



En kan og trekke linjer til Piagets konstruktivistiske læringssyn ved bruk av blogg. Han beskriver læring som en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den , knytter den sammen med det de alt vet og reorganiserer de mentale strukturene om nødvendig for ny forståelse. (Dysthe 2001:38) Ved å tolke kunnkap, omformulere og reflektere i postene på fagbloggen kan eleven få ny kunnskap.

Vygotsky er den som brakte ordet mediering inn i læringsprosessen, forklart som alle typer hjelp og støtte enten i form av personer eller redskaper (artefakter). Disse redskapene inneholder tidligere generasjoners erfaringer og innsikter som vi utnytter når vi bruker disse til nye ting (Dysthe, 2001:46)  Det kan også være psykologiske verktøy som språk, tegn,og symboler.(Rismark &Lyngsnes, 2007)

Her kan en se på datamaskinen, mobilen  og bloggen som artefakter, samt hvordan disse blir brukt til å konstruere ny kunnskap ved hjelp av støttestrukturer som lærer og medelever. En blogg kan avstedkomme rask tilbakemelding, såkalt formativ vurdering og gjøre underveisvurderingen enklere. Den vil også tilby et handlingsrom der "Lærerens litterært trenede dømmekraft og refleksjon kan møte elevenes mer intuitivt beherskelse av ferdigheter og verktøy" (Liestøl 2009:104). Vettenranta (2007:116) beskriver denne utviklingen fra en dialogisk læringsteori til en dialogisk mediepedagogikk hvor undervisningen blir mer interaktiv og opplevelsesorientert.

Google docs in plain English:

Etikk,jus og opphavsrett

 

Ved å bruke bloggmediet er det en rekke problemstillinger når det gjelder både lover og regler som eleven bør vite om. Dette er en del av danningsprosessen og også et delmål når det gjelder å bruke blogg.

Foto: Hilde R Anfindsen

 Når det gjelder åndsverksloven er det særlig viktig i forhold til elevers ukritiske klipp og lim fremgangsmåte, også når det gjelder bilder .

Videre er det spesielt viktig for alle unge, og særlig disse som skal bli barne og ungdomsarbeidere å kjenne til bloggplakaten. Googles Terms of use er også lurt å gå gjennom med elevene før de lager en blogg. Strengt tatt kan en ikke tvinge en elev til å lage en åpen blogg, det setter personvernloven en stopper for. Mer om det kan leses på personvernskolen.no. et alternativ kan da være å ha en lukket blogg , eller levere materialet inn på Its learning til lærer. Jeg merker meg at i det nye rammeverket til UDIR(2012:6) skriver de
 under digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter  om kommunikasjon "ulike mottakere". 
 Om ferdighetsnivå på kommunikasjon s 7: "Nivå 3: Bruker ulike digitale verktøy og medier for å formidle et budskap både i en en-til-en og i gruppekommunikasjon". Så heller ikke her kommer det klart frem om nettpublisering kan pålegges elevene.
En annen betenkelighet ved å slippe elevene ut i bloggosfæren med en blogg som er initiert av skolen er for eksempel hvis elever skulle mobbet hverandre på denne bloggen. Selv om eleven er gammel nok til å eie bloggen, påhviler det også skolen et visst ansvar. Det er viktig å poengtere for elevene at fagbloggen skal brukes til fag, og ikke personlige utenomfaglige aktiviteter. Det pågår nå en diskusjon om bruk av google apps i kommuner, og det er også diskutert på lærernes nettverk  Del&Bruk hvor en tar opp  spørsmålet om sensitive opplysninger i forhold til elever.
Hoem og Scwebs((Tønnessen,red: 2010:258)) stiller imidlertid spørsmål ved om ikke skoleverket bør utfordres sterkere til å utvikle og ta i bruk verktøyer som tar vare på læringspotensialet i de publiseringsformene som unge allerede er fortrolig med.

Nettsiden  Du bestemmer har også mange gode råd både når det gjelder mobbing på nett og nettbruk generelt. Barneombudet har også noen gode bloggtips .

Elever som skal jobbe i barnehage kan lese mer om barnehageblogging på IKT senteret sin side .
 I bloggen til Myrullhagen barnehage  demonstreres det tydelig hvor nøye de er med ikke å vise barnas ansikter på bildene. De er også et godt eksempel på en svært IKT aktiv barnehage, de har også lagt ut bilder av matlaging som kan relateres til det samme de gjør i den praktisk/teoretiske oppgaven.

 Det vil jeg poengtere i oppgaven elevene skal gjennomføre; at det ikke er nødvendig å eksponer seg selv, heller produktet de lager. En trenger ikke vise ansiktet når en filmer eller tar bilder av matlaging og hender som arbeider er ikke identifiserbare på samme måte. Det er heller ikke nødvendig å bruke fullt navn, fornavn holder.

 I tillegg er det viktig å vise eleven bruken av Creative commons , og nettsteder hvor de kan finne “lovlige” bilder, musikksnutter og lignende. Ndla har også en forklaring på creative commons på norsk.
 Clara.no har en grei forklaring på riktig bruk av bilder.